2009 Solitude/IMPORT


De svenske debutantene kommer egentlig ganske greit fra det på «Via Gnosis». Det er profesjonelt og gjennomført til fingerspissene. Alt fra produksjon til instrumenttraktering er av ypperlig karakter og det finnes ikke ei tone som stikker i ørene. De har landet på en mellomting av Death/Doom og Gothic Metal, hvor den mektig dødsrøsten og de drønnende riffene også ledsages av sart og vakker kvinnesang, mannlig snakkevokal og store synthtepper. Det er også disse momentene som blir deres verste fiender. Personlig kunne jeg klart meg uten alt det gotiske fjaset de har funnet for godt å inkludere og utgivelsen hadde da også være langt sterkere. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det blir svært kjedelig og langtekkelig med et låtmaterial som blir ekstremt lite utfordrende i lengden. Kombiner dette med en varighet på over 70 minutter (de burde gitt seg på rundt 50) og det imponerende førsteinntrykket falmer fort utover i plata. Er du i det romatiske hjørnet kan det likevel fort være slik at dette er en innertier for Death/Doom-fans.

---

Diskografi:
Via Gnosis 2009