2009 Solitude/IMPORT


Nok en gang leverer denne russiske trioen slepende, majestetisk og symfonisk Funeral Doom. De spinner videre på grunnideene som debuten også ble tuftet på og det gjør ingen verdens ting. De maler dommedagsstemning med tjukk og stødig pensel og en instrumentpalett som både er kontrastrik og veloverveid. Det hadde vært råkult om det faktisk var ekte instrumenter over hele linja, men enn så lenge gjør synth-versjonene av messingblåserne en godkjent jobb. Som på debuten er vokalen totalt umulig å dechiffrere, men du permafrosne tundra hvor effektivt den sprer kuldegysninger i bein og marg. De har også gjort rom for subtile variasjoner, slik at den ikke alltid fremstår som en drønnende ulyd som kommer eimende opp fra dødsriket. Funeral Doom er kanskje ikke en sjanger hvor det er mulig å eksperimentere for mye, men bare det at de har snekret sammen ei låt på ni minutter i vals-takt (tre firedeltakt for musikkteoretikere der ute) er jævlig forfriskende. At låta i tillegg bærer den megetsigende tittelen «Funeral Waltz» er et stort pluss og gir en solid pekepinn på hva du kan forvente av lystigheter, eller mangel på sådanne. Underveis dukker det opp noen dramatiske horror-aktige partier som bryter opp den monotone gravferdsstemningen og akkurat det gir sårt tiltrengt variasjon. For sjøl om «Tragedy and Weeds» er aldri så fascinerende melder behovet seg innimellom for litt luft og lys. Balansen deres er nært opptil det optimale og det er ikke mange prosentene de skulle ha dreid i retning av positivisme før karakteren kunne blitt enda et hakk høyere. Sist gang trakk jeg frem Evoken og Esoteric som sammenligningsgrunnlag. Denne gangen beholdes sistnevnte, mens finske Colosseum og tyske Ahab legges til. Abstract Spirit er allerede i verdensklasse innen sin genre.

---

Diskografi:
Tragedy and Weeds 2009
Liquid Dimensions Change 2008