2009 Rotten Records/earsplit/MP3


Ideamen viste lovende takter på sin debut-EP og de innfrir sånn delvis forventningene med sin første fullengder. Hovedproblemet, som dukker opp allerede i åpningslåta og som varer skiva ut, er den grufulle og vepsete gitarlyden de har lagt seg på. Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik, da det er ingenting ellers ved produksjonen som er under pari. Skikkelig kjipt når du hører at låta er på vei over i eksplosjonsartet eufori og så blir du bitt av med kjipas «bzzzz»-vrenggitar. Uttrykket deres ellers er godt utviklet, lekent og lettbent. Det er aldri langt mellom de gode melodiene og de balanserer godt det eksperimentelle og det kommersielle i soundet deres. Det er både tilgjengelig og interessant på samme tid. De har nok lært en ting eller to av band som Faith no More og System of a Down, men har tonet kraftig ned på den galskapen de to bandene til tider oppviser. Skiva taper seg også en del mot slutten. Jeg lurte litt på om det kunne ha noe med at man ble «fort mett» av bandet, men etter å ha spilt skiva i omvendt rekkefølge et par-tre ganger ble det klart at konsentrasjonen skjerper igjen seg når man nærmer seg det som originalt var starten av skiva. Noe som bekrefter mistanken om svakere låtmaterial. At disse amerikanerne kommer til å levere interessante og betraktelig vektigere saker i fremtiden er hevet over enhver tvil!

---

Diskografi:
May You Live in Interesting Times 2009
Progress (EP) 2008