2006 Private



Iskald består av to norske musikere på nitten år. Det de har oppnådd så langt, inkludert denne cd-en, er ganske imponerende. Dette er en profesjonellt innspilt fullengder, skjønt blir sendt ut som en cdr uten innpakning, sannsynligvis for å spare penger. Uansett, som de skriver i følgeskrivet, så er det musikken som er viktigst og det har de rett i (sjøl om ingen har tatt skade av litt visuell godis før). Som du sikkert skjønner av bandnavnet så spiller Iskald black metal, men ikke så kaldt og grimt som navnet antyder. Dette er drivende og melodisk, og minner mer om den svenske scenen, enn den norske (med et par unntak). Som med de fleste bandene nå om dagen så prøver ikke Iskald å sprenge grensene til sjangeren. Istedet fokuserer de på å lage gode sanger, med mye variasjon. Hvert eneste tema, arrangement og riff virker gjennomtenkt, og røper om musikere som har visst hva de ville oppnå. Omtrent hver låt starter eller slutter med samplinger eller synth, noe som separerer låtene bedre fra hverandre. For sjøl om alle sangene er fullstappet med ideer, har bra produskjon og fremføres av dyktige musikere, så kjeder jeg meg halvveis inn i skiva. Det blir for likelydende, har du hørt en sang, har du hørt alle. Musikken vokste ikke slik jeg forventet at den skulle. Jeg ventet på at låtene skulle åpne seg og bli fylt med identitet, noe de ikke gjorde. Besynderlig, spesielt med tanke på at Iskald oppfyller alle mine objektive ”krav”. Jeg antar at de mangler den lille, uforklarlige og udefinerbare x-faktoren.

---

Iskald consists of two Norwegian musicians at the age of 19. What they’ve accomplished so far, including this album is quite impressive. This is a professionally recorded full-length, albeit missing the pro-print and promo-packing, probably to save some money. Anyway, as they say in their press-release info, it’s the music that’s important, and they’re quite right (although some visual eye-candy never hurt anybody). As you might have guessed by looking at the band name, Iskald plays black metal, but not as frosty and grim as one might expect. This is very mellow and melodic, reminding me more of the Swedish sound, than the Norwegian one (with a few exception though). As with most bands nowadays, Iskald don’t try to break the bounds of the genre. Instead they focus on crafting good songs, with lots of variation. Every theme, arrangement and riff throughout the record seem well though through, so they obviously had a pretty good idea about what they wanted to achieve. Almost every track has either samples or synth as intro or outro, making it easier to separate them from each other. Even though the songs are crammed with ideas, nicely produced and performed by skilled musicians I can’t help being bored half way through the record. Everything is too similar, if you’ve heard one song, you’ve heard all of them. It didn’t grow on me as I expected it to. I was waiting for the songs to open up and be filled with identity, only to discover they didn’t. How very odd, considering the fact that they fulfill every point on my “checklist”. I guess they lack what is known as “it” and you either have it or you don’t…

---

Diskografi:
Shades of Misery 2006
Northern Twilight EP 2006